Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider

Det kan bli tøft når mellomoppgjøret i kommunal sektor starter i dag. Etter to år hvor prisene har økt mer enn lønningene, er det mye som står på spill for de nesten 500.000 som arbeider i norske kommuner og fylkeskommuner. Spesielt for de som i utgangspunktet har minst.

 Etter den rekordstore streiken i privat sektor, hvor 25.000 medlemmer i LO- og YS-forbund ble tatt ut i en fire dager lang streik, ligger det store forventninger til oppgjøret. Kravet til Mette Nord, forhandlingsleder i LO Kommune og leder i Fagforbundet, er klart: Alle skal ha et godt oppgjør og de med minst skal ha mest.

 • Derfor må de kommuneansatte ha mer enn 5,2 prosent

Man kunne trodd at det var en enkel ting å si seg enig i, men den gang ei. De med lang utdanning og ansiennitet må prioriteres, ifølge forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune, som representerer blant annet medlemmene i Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. - Nå er det vår tur, sier han.

 • Lønnsoppgjøret: I år står jeg over min tur. Not!

Det er fristende til å si at det er umusikalsk av Handal og hans medlemmer. Like umusikalsk som det er trist at fagforbundene ikke klarer å stå sammen om kravene som skal stilles. Det kan gjøre jobben med å finne gode løsninger vanskelig, spesielt når motsetningene er så store på hvem som bør prioriteres.

- Lønna er så lav at våre medlemmer gjerne må ha to og tre jobber for å få det til å gå rundt, sa fagforeningsleder Berit Tevik i Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo i en appell på Youngstorget i Oslo 8. mars i år. Det er det nok en del som kjenner seg igjen i. Hadde ikke jeg jobbet overtid, hadde det nok også blitt skralt i min økonomi – på tross av at jeg jobber natt. Da hadde nok også jeg måtte gått på leting etter en ekstra deltidsjobb.

Etter streiken i privat sektor, som endte opp med en lønnsramme på 5,2 prosent, er det ingen tvil om at både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i kommunal sektor har brukt tida til å kvesse klør før forhandlingene starter. Årets oppgjør kommer til å bli særdeles krevende, sier Tor Arne Gangsø, som er forhandlingsleder for KS (norske kommuner og fylkeskommuner med unntak av Oslo) i lønnsoppgjøret, i forkant.

 Et samlet LO krever at lavtlønte i kommunene skal løftes. Mens man tidligere har vært vant til en kombinasjon mellom krone- og prosenttillegg, ligger det i år an til at kronetillegg vil være viktig. I en undersøkelse utført av meningsmålingsbyrået Sentio på vegne av Fagforbundet, svarer nesten tre av fem at kronetillegg er det mest rettferdige.

 Mens prosenttillegg vil øke forskjellene mellom høyt- og lavtlønte, vil kronetillegg løfte mer. Fire prosent av en lav inntekt er mye mindre enn fire prosent av en høy inntekt, sier Mette Nord før forhandlingsstart. Melka koster det samme uansett om du har høy eller lav lønn. Det skulle bare mangle at kronetillegg blir normen i dette oppgjøret. Ellers er risikoen stor for at det blir enda vanskeligere å rekruttere og beholde ansatte i norske kommuner og fylkeskommuner.

Hvem klarer vi oss uten? Helsefagarbeideren, vaktmesteren, assistenten, barne- og ungdomsarbeideren, læreren, renholderen eller sykepleieren? Alle er viktige brikker – ingen enkeltgruppe bærer hele kommunal sektor på sine skuldre.

 Om ramma i frontfaget også blir resultatet i dette oppgjøret, vil det koste i overkant av 9,1 milliarder kroner, ifølge utregninger gjort av KS. Når flere av fagforbundene tar til orde for å kreve mer enn ramma i frontfaget, som var på 5,2 prosent, kan det bli langt dyrere. Hvert 0,1 prosentpoeng over frontfagsramma, vil koste ytterligere 250 millioner kroner. Et godt oppgjør for å ta igjen prisveksten er nødvendig – for de med minst er det livsnødvendig.

 Etter to år med reallønnsnedgang er det mye som står på spill – spesielt for de som i utgangspunktet har minst. La oss håpe at arbeidstakerorganisasjonene klarer å samarbeide godt og finne ut av interessemotsetningene. Det er slett ikke utenkelig at årets lønnsoppgjør ender opp i streik – det er alle partene klar over.

 Vi på grasrota er iallfall klare - bring it on!

I tillegg til å være grasrotskribent for Fagbladet, har Oscar Aaslund Hovin flere tillitsverv i Fagforbundet. Som grasrotskribent representerer han seg selv og sine meninger.